eg høyrast trist ut, men det er eg ikkje. eg trur eg er i ferd med å finne meg sjølv igjen, og den trangen eg ein gong hadde til å produsera noko. og kven kan vel vera lei seg når ein veit at nokon ein ikkje minnast namnet på (men har prøvd) er betatt av ein, og når ein i tillegg kan banke på døra til verdas søtaste kinesar og tilby kake? nei, sei det.
20. mars 2010
20/03
eg høyrast trist ut, men det er eg ikkje. eg trur eg er i ferd med å finne meg sjølv igjen, og den trangen eg ein gong hadde til å produsera noko. og kven kan vel vera lei seg når ein veit at nokon ein ikkje minnast namnet på (men har prøvd) er betatt av ein, og når ein i tillegg kan banke på døra til verdas søtaste kinesar og tilby kake? nei, sei det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
det må være den fineste kommentaren jeg noengang har fått. tusen hjertelig takk! det varmet skikkelig. og enda mer da jeg så hvor fin blogg du har også. nå ble jeg utrolig glad.
SvarSlettDu skriver virkelig godt, og hele bloggen din er fantastisk. Det er noe som rører seg i hjertet mitt.
SvarSlettåååh. mummikopper. de er så fiiine.
SvarSlettjeg har bestilt meg noen på nett nå. vet du hvor man får de bilde?
og hallo, oppskrift på banan og kokos-kake? det høres jo kjempefiiint og godt ut.
/fredrikke